Nebbhvalfangsten i Nord-Atlanteren ble startet av skotske fangstfolk i 1877, mens norske hvalfangere kom med fra 1882 og ble etter hvert totalt dominerende. I starten var det olja som var hovedproduktet, men ganske snart ble kjøttet viktigere. Det ble brukt til fôr for kjæle- og pelsdyr. Etter få år vokste denne fangsten til en betydelig industri, og i perioden 1891-1900 deltok det årlig mellom 54 og 65 norske skuter i fangsten. Disse båtene fanget årlig mellom 2 000 og 2 900 hval, og i perioden 1882 til 1920 ble det i alt rapportert om godt og vel 56 000 fangede dyr. Dette var åpenbart ikke et bærekraftig fangstnivå og bestanden viste snart tegn på overbeskatning. Både antall deltakende skuter og fangstene avtok derfor jevnt og trutt etter 1900, i 1913 deltok kun 24 skuter og i 1921 var årsfangsten bare på 33 dyr.
Nebbhvalfangsten stoppet imidlertid ikke helt opp. Etter at vågehvalfangsten startet i 1930-årene, vesentlig med de samme båtene og med samme fangstmetodikk som ved nebbhvalfangsten, ble det fremdeles tatt noen nebbhvaler, særlig utafor kysten av Møre. Fra 1938 og fram til 1973 var det igjen interesse for fangst av nebbhval, og i norske farvann (utafor kysten av henholdsvis Møre og Vesterålen samt vest av Svalbard) ble det i perioden tatt nærmere 6 000 dyr. Norske hvalfangere drev også nebbhvalfangst ved Island og Jan Mayen, samt ved kysten av Labrador i Canada i deler av denne perioden.
Storbritannia nedla forbud mot all import av hvalprodukter i 1972. I tillegg fant pelsdyrindustrien i Norge andre og billigere matkilder for dyrene. Dette gjorde at nebbhvalfangsten stoppet helt opp, og etter 1973 har arten ikke vært fanget av norske hvalfangere. Heller ikke i andre deler av Nord Atlanteren drives det fangst av nebbhval i dag. På Færøyene hender det fra tid til annen at levende nebbhval strander – dersom det ikke er mulig å få dem ut i havet igjen blir de gjerne avlivet og brukt til mat lokalt. Dagens forvaltning av nebbhval skjer gjennom Den Nord-Atlantiske Sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.