Ribbungene ekspanderte raskt over store deler av Østlandet. De var åpenbart ikke blitt svekket som følge av fredsforsøket året før. I Hedmark hadde innbyggerne og birkebeinerne forsvart seg så effektivt at ribbungene tidligere ikke hadde vunnet innpass. Men i 1225 beseiret kong Sigurd og hans menn birkebeinerkongedømmets representanter også der, noe som blant annet medførte at kong Håkon sendte tropper til Valdres for å gardere seg mot eventuelle utfall mot Vestlandet og Trøndelag. I tiden som fulgte, sto det flere kamper mellom birkebeinerne og ribbungene i både Valdres og Gudbrandsdalen.
Kong Sigurd Ribbung hadde nå tatt sete på Hamar. Militært fulgte han ikke den i Norge så vanlige slagsøkende strategien og ga dermed ikke birkebeinerne muligheten til å benytte sin overlegne ressurstilgang og større styrker i et hovedslag. I stedet angrep han Håkons representanter ute i distriktene med sine mindre, manøvrerbare sveitavdelinger tilpasset innlandets topografi. Det var Sigurd som hadde initiativet i krigen. Birkebeinerne hadde sjelden oversikt over ribbungene som for svært spredt omkring. Sigurd og hans menn var godt kjent oppe i dalene og gjennomførte konsekvent prinsippet om selv å velge tid og sted for konfrontasjonene. Birkebeinerne måtte hele tiden svare på utfordringene fra ribbungene og klarte ikke å styre krigen slik at de fikk utnyttet sine fordeler.
Kong Håkon, som etter riksmøtet i 1223 hadde overtatt øverste politiske og militære myndighet i landsdelen fra Skule jarl, ble fullstendig utmanøvrert av sin motstander. Håkons siste felttog mot Sigurd illustrerer hvor mislykket hans forsøk på å svekke ribbungenes makt på Østlandet hadde vært. Etter at flere av kongens sveiter var blitt beseiret, samlet Håkon sin hær på Hadeland. Det var nå «ikke mer enn 360 mann tilbake av de 1800 som hadde fulgt ham opp i landet» (Håkon Håkonssons saga, kapittel 137). Birkebeinerne tok seg tilbake til Viken. Selv ikke kongshæren utgjorde høsten 1225 en alvorlig trussel mot Sigurd Ribbung og hans menn. Sigurd behersket åpenbart de militære utfordringene, og innenfor det politiske og diplomatiske spillet viste han også store evner.
Høsten 1225 var Skule jarl kommet nordfra for å bekjempe ribbungene sammen med kong Håkon. På Hamar ba imidlertid Sigurd jarlen til samtaler. Like etter møtet tilbød Sigurd Håkon forlik og deling av landet, og Skule dro tilbake nordover med hæren sin uten å gi beskjed til Håkon eller bekjempe ribbungene. Splittelsen i birkebeinerledelsen var synlig for alle, og senere på året var det ikke lenger bare Skule som oppfordret til forlik og deling av landet. Da krevde også Norges erkebiskop Peter Brynjolvsson en slik løsning mellom kongene. Kirkefyrsten lyste sågar bann over enhver som yppet til strid før et forliksstevne var blitt avholdt.
Rett over jul returnerte Håkon til Vestlandet. På Østlandet var det for birkebeinerkongen umulig å skaffe seg det mannskapet som var nødvendig for å føre krigen videre. Til tross for Håkons flere års iherdige innsats mot ribbungene økte deres makt og innflytelse. Våren 1226 stevnet kong Sigurd til seg hele hæren og for ut i Viken. Da våget ikke birkebeinerne å være der «av frykt for Sigurd; de gjorde seg rede til å reise nordover til kongen, og nesten alle drog bort» (Håkon Håkonssons saga, kapittel 142). Etter denne maktdemonstrasjonen tok ribbungenes konge sete i Oslo. Sigurd Ribbung belaget seg ikke på massene, men utnyttet i stedet de profesjonelle krigernes erfaring som etter år med krigføring hadde gitt dem en felles bakgrunn og evne til kollektiv disiplin både taktisk og stridsteknisk. Det var ikke nødvendigvis komplekse manøvrer som ble gjennomført, men organiseringen både i forkant av og under selve krigshandlingene bidro til at deres mindretall kunne bli oppveid gjennom profesjonell dyktighet og erfaring. Måten ribbungene utførte sine oppdrag under kong Sigurd på, kan på ingen måte bli betegnet som spektakulære, men effektive var de uten tvil. Det var nå nesten ingen birkebeinere tilbake på Østlandet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.