samisk flagg

Sameflagget er preget av tradisjonelt samisk design. Fargene rødt, blått, gult og grønt er vanlige på tradisjonelle samiske klær (gákti). Den delte sirkelen som preger flagget er et gammelt samisk symbol som her symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel), og dessuten samisk samhold.

Sirkelen og de tversgående stripene er plassert i venstre del av flagget, på en måte som vekker assosiasjoner til de nordiske korsene på andre nordeuropeiske flagg. Det grønlandske flagget, som ble tatt i bruk året før dagens sameflagg, har på samme vis en delt sirkel plassert til venstre for flaggets sentrum. Det at andre urfolk har et slikt sol/måne-symbol i flagget, medvirket også til at dagens samiske flagg ble vedtatt som samefolkets offisielle flagg i 1986.

Den delte sirkelen er et førkristent samisk symbol som har blitt brukt på runebommer. Symbolet blir også knyttet til sørsamen Anders Fjellner (1795–1876) sitt diktepos «Solsønnens frieri i jettenes land», hvor samene beskrives som barn av solens sønn og en jettekvinne.

På 1970-tallet fikk for første gang et forslag til samisk flagg bredt gjennomslag. Flagget man gjerne kaller «det første sameflagget» hadde et rødt felt til venstre og et større blått felt til høyre, separert med ei venstrestilt gul linje. Dette flagget var inspirert av farger og mønstre man finner i tradisjonell samisk design. De tre fargebåndene i det aktuelle størrelsesforholdet forekommer for eksempel på enkelte samekofter. Fra 1960-tallet hadde dette mønsteret også blitt brukt som samisk designelement på annet enn klær, blant annet på et bokomslag og en talerstol.

I 1977 foreslo Synnøve Persen fra Porsanger, som da var student ved Kunstakademiet i Oslo, et sameflagg som baserte seg på denne tradisjonelle samiske fargekombinasjonen, og de nordiske flaggene. Persen fikk ideen til å designe et samisk flagg etter en studiereise til en annen nordisk minoritetsbefolkning, færøyingene. Da Alta-kampen tiltok i styrke fra og med 1978, ble flagget som Persen hadde foreslått tatt mye i bruk, og etter hvert kjent som et uoffisielt flagg for samefolket.

På 1980-tallet satte Nordisk sameråd ned den såkalte «flaggarbeidsgruppa», som utarbeidet forslag til et offisielt samisk flagg, samisk nasjonalsang, og samisk nasjonaldag. Flaggarbeidsgruppa bestod av Máret Sárá fra norsk side av Sápmi, Kaaren Kitti fra finsk side, og Rose-Marie Huuva fra svensk side. Som del av arbeidet med flagget avholdt Samerådet en åpen konkurranse der samer kunne sende inn forslag. Til denne konkurransen kom det inn rundt 70 forslag fra nesten 30 ulike forslagsstillere. Flaggarbeidsgruppa valgte i tillegg å ta med det uoffisielle sameflagget som kandidat, under navnet «Synnøve Persens forslag».

Et av forslagene som ble levert inn var fra den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn. Båhl tok utgangspunkt i flagget fra Alta-kampen, men tilførte ei grønn stripe til venstre for den gule og en sirkel i rødt og blått på midten av flagget. Båhls endring av flagget var inspirert av tradisjonelle samiske symboler fra blant annet runebommer, av samisk kulturs forhold til sola, månen og naturen for øvrig, samt av det episke diktverket «Solsønnens frieri i jettenes land» som gjengir legenden om at samene er solas sønner og døtre.

Ingen av flaggforslagene ble levert med forklaring på sin symbolikk, men arbeidsgruppa gjenkjente den delte sirkelen i Båhls forslag som et symbol på sola og månen. Det ble fremheva at sol/måne-sirkelen brukes i flaggene til andre urfolk, som grønlenderne og de australske aboriginene. Sirkelen ble også ansett som et godt symbol på samisk samhold. Hva gjelder fargevalget hadde det tidligere vært innvendinger mot det eksisterende samiske flagget at rødt, blått og gult er «nordsamiske» farger, og at den grønne stripa ville gjøre det lettere for andre samiske grupper å identifisere seg med flagget.

Et flertall av flaggarbeidsgruppa gikk inn for det nye flaggforslaget, mens et mindretall gikk inn for å beholde det første samiske flagget. På den 13. nordiske samekonferansen, som ble avholdt i 1986 i Åre, Sverige, fikk konferansen velge mellom Synnøve Persens flagg fra 1977 og Astrid Båhls forslag. Da saken var ferdig debattert, ble det til slutt enstemmig flertall for det som i dag er samenes flagg.

Siden 1986 har det samiske flagget blitt brukt som felles flagg for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er utarbeidet lister over offisielle samiske flaggdager for både Norge, Sverige og Finland.

• samenes nasjonaldag
• samenes nasjonalsang
• Sápmi

• Nasjonaldag og nasjonale symboler hos Sametinget.no
• Oversikt over samiske flaggdager hos regjeringen.no
• Les om bruk av det samiske flagget hos Kommunal- og regionaldepartementet

• Berg-Nordlie, Mikkel (2024) En kort introduksjon til samenes historie (Cappelen Damm Akademisk).
• Den 13. samekonferanse, møtedokumenter.
• Mediedebatt: Nordlys.no: Overvåket i årevis ; Nrk.no/Sápmi: a, b, c; Sagat Lørdag 19. mars 2016.