Sveitserstil var en populær arkitektonisk stilretning i Norge og en rekke andre land i siste halvdel av 1800-tallet. I Norge var stilen mest populær rundt 1840–1900. Sveitserstilen var i Norge et første forsøk på en mer «nasjonal» trestil, introdusert av arkitekt H.D.F. Linstow ved hans trebygninger i og ved Slottsparken i Oslo (inklusive «Grotten» og Linstows eget hus, revet 1955).
Stilen ble først kalt «den nye Træstil»: en nasjonalt inspirert trestil. Etter hvert ble stilen kalt sveitserstil; antakelig fordi den hentet sine grunntrekk fra sveitsisk folkearkitektur: stilen kjennetegnes blant annet ved store, utoverhengende saltak og rikt utformede gavler.
I Norge er stilen i første rekke knyttet til trehusbebyggelse og er kjennetegnet av arkitektoniske elementer som utoverhengende tak, verandautbygg i flere etasjer og utsagede ornamenter. Betegnelsen sveitserstil er noe misvisende. I realiteten består den av tradisjonelle trearkitekturformer som er hentet fra flere deler av Europa. Her i landet var tysk arkitektur en særlig viktig inspirasjonskilde.
Tidlige norske eksempler på stilen er Henrik Wergelands Grotten (1841) og gardevaktstuen ved Slottet av H.D.F. Linstow (1847). Mange hoteller og jernbanestasjoner ble reist i sveitserstil (for eksempel Krøderen stasjon, 1872, Georg Andreas Bull; og Fleischers Hotel på Voss (1888–89) av P. Blix.); dette bidro til å spre stilen, som kan ses som en form for folkearkitektur.
Stilen fikk mot slutten av 1800-tallet en avlegger i dragestilen, en stil der stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder var vanlige innslag. Men i motsetning til de fleste sveitserstilshus, som ble oppført i panelt bindingsverk, var de mest kjente dragestilsbyggene i laftet tømmer. Både sveitserstilen og dragestilen ble i begynnelsen av 1900-tallet avløst av en ny, barokkpreget stil som kunne ha nasjonale eller klassisistiske innslag, ofte i kombinasjon med jugendelementer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.