I tidligere år måtte teleskopenes primærspeil ha en viss tykkelse for å gi nødvendig stivhet som sikrer samme avbildning under varierende pekevinkler. Dette ga begrensninger på speilenes størrelse siden de ellers ble meget massive og kostbare å produsere. For eksempel veier Hale-teleskopets primærspeil hele 13 tonn.
I 1980-årene utviklet den amerikanske astronomen Roger Angel (født 1941), University of Arizona, en ny teknikk for produksjon av store, vesentlig lettere stive primærspeil. Den nye metoden dreier seg om å lage store speil ved langsom avkjøling av smeltet glassmasse i en roterende beholder. Det resulterende speilet antar derved en parabolsk overflateprofil. Slike speil brukes blant annet i Multiple Mirror Telescope i Arizona og i Magellan-teleskopene i Chile.
Den engelske fysikeren Raymond N. Wilson (1928–2018), som arbeidet ved European Southern Observatory (ESO), bygget store primærspeil med tynne og fleksible plater av en spesiell glasskeramikk. Slike tynne primærspeil ble montert på et større antall aktive, laser-kontrollerte, datastyrte stempler. Det laser- og datastyrte opplegget kalles aktiv optikk. Denne speiltypen brukes blant annet i i ESOs fire 8,2-meter-teleskoper som utgjør Very Large Telescope (VLT) på Cerro Paranal i nordlige Chile. Tvilling-teleskopene Gemini i Chile og på Hawaii og det japanske 8,2-meter Subaru på Hawaii, benytter også denne type hovedspeil.
Den amerikanske astrofysikeren Jerry Nelson (1944–2017), Berkeley University, utviklet en ny teknikk for ytterligere større primærspeil. Han satte store primærspeil sammen av tynne, heksagonale speilflater. Samtlige elementer styres individuelt via aktiv optikk som sikrer en stabil samlet overflateprofil. Denne byggeteknikken bidrar også til ytterligere vektreduksjon.
De to 10-meter Keck-teleskopene på Mauna Kea, Hawaii, som ble satt i drift i 1993 og 1996, har primærspeil med 36 segmenter. Southern African Large Telescope (SALT), i Karoo-ørkenen 1450 meter over havet i Sør-Afrika, er i 10-meter klassen med et hovedspeil satt sammen av 91 segmenter. SALT har vært i drift siden 2005 og er det største teleskopet på den sørlige halvkulen. Den største reflektoren er spanske Gran Telescopio Canarias, med et primærspeil satt sammen av 36 segmenter med en samlet diameter på 10,4 meter, på Roque de los Muchachos på La Palma.
Kommentarer (2)
skrev Eivind Sehested Zakariassen
Hei!
Lenken til Hans Lipperhey går til feil artikkel (solflekker).
svarte Anne Eilertsen
Takk skal du ha! Lenken er nå rettet opp.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.