Urinorganer er en sekkebetegnelse på de urindannende organene, nyrene og urinveiene (som omfatter nyrebekkenet, de to urinlederne, urinblæren og urinrøret) hos virveldyr. Urinorganene skal fjerne nitrogenholdige avfallsprodukter som oppstår når kroppsvev brytes ned og fornyes, og når proteiner utnyttes som energikilde. En annen viktig funksjon er opprettholdelse av organismens væskebalanse.
Urin fra nyren samles i nyrebekkenet for å føres gjennom urinlederen til urinblæren. Et indre langsgående og et ytre ringformet sjikt av glatt muskulatur sørger for peristaltikk som presser urinen i dråper i retning mot urinblæren, skiftevis gjennom de to urinlederne.
Hos samtlige pattedyr munner urinlederne ut i urinblæren med slissformede åpninger som hindrer tilbakestrømning av urin når blæren er utspent. Hos de fleste virveldyr ledes urinen kontinuerlig til en urinblære, som tømmes med mellomrom. I mange tilfeller skjer det oppsuging av vann fra urinblæren i tillegg til den som finner sted i nyrene.
Urinblæren har ulik opprinnelse hos ulike dyregrupper. Hos benfisker og delvis hos bruskfisker er den en enkel utvidelse av urinlederne (urinsinus).
Firbente virveldyr har en ekte urinblære dannet ved avsnøring fra kloakken eller endetarmen. Veggen i den ekte urinblæren, som har glatte muskler i tre sjikt, utmerker seg ved stor elastisitet som medvirker til at en kraftig utspent blære ikke kan tømmes fullstendig. Ved tømming spiller bukpressen minst like stor rolle som blæreveggens muskler.
Hos høyere virveldyr tømmes urinblæren gjennom et uparet urinrør, som normalt lukkes mot blæren av en snøremuskel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.