– Den ser ikke bra ut

Hun har uttalt ambisjonene sine om å slå seg inn i OL-troppen til de norske håndballjentene i Paris flere ganger. 

Men rett før nyttår, så drømmen ut til å ryke for Heidi Løke. 

I seriekampen mot Storhamar 30.desember fikk veteranen tommelen ut av ledd og legene fryktet at et leddbånd hadde røket. 

Det ville satt henne ut av spill resten av sesongen. 

– Det er kjedelig, fordi jeg følte at formen var veldig bra før jul og det er kjedelig når man får de uønskede pausene, sier Løke til TV 2. 

Våkna til gladnyhet

Linjespilleren ble operert for drøye seks uker siden. 

Løke var selv usikker på om leddbåndet var helt avrevet da tommelen føltes bedre ut fra den gikk ut av ledd til operasjonsdagen kom. 

– Det er en del av håndballen og idretten, og da må man gjøre det beste ut av det. Men jeg ble veldig glad da jeg våkna opp fra narkosen og fikk høre at det kun var delvis avrevet. Så da ble det en litt kortere rehabiliteringsperiode, sier veteranen og smiler stort.

– Den ser ikke bra ut, men den er helt fin, sier Løke lattermildt og ser ned på tommelen. 

41-åringen forteller at hun har trent godt fysisk gjennom skadeperioden. 

Torsdag gjør hun comeback i kamp. 

Se Larvik-Oppsal fra kl.18.00 på TV 2 Sport 2 og Play.

– Et godt signal å sende

Larvik-spilleren, med sine 226 landskamper for håndballjentene, har ikke spilt en kamp for A-landslaget siden EM 2020. 

Men 41-åringen har vært tydelig på at hun ønsker å slå seg inn i OL-troppen i sommer. Håndballveteranens drøm om de olympiske legene så mørk ut etter skadedramaet.

– Er fortsatt fokuset på OL i sommer?

– Absolutt. Jeg har ambisjoner fortsatt. Jeg skal hvert fall gjøre det jeg kan, og det er å jobbe med meg selv med den fysiske biten og prestere på banen, slår Løke fast. 

I november i fjor fikk hun en finger med i landslaget igjen. 

Løke var tilbake på banen med flagget på brystet. Da fikk hun debuten på rekruttlandslaget. 

– Det var litt morsomt, fordi jeg fikk en vimpel etter samlingen hvor det stod «Gratulerer med debuten på rekruttlandslaget». Jeg har hengt den opp hjemme på styrkerommet, sier linjespilleren og ler. 

– Jeg fikk valget om jeg ville være med eller ikke. Da tenkte jeg «hvorfor ikke?». Jeg tenkte at det var et godt signal å sende - at man fortsatt har ambisjoner og det er ikke noe nederlag å være med der. Det var veldig gøy å ta på landslagsdrakta igjen, selv om det ikke var på A-landslaget.