– Mange som skriver mye de kanskje ikke skulle skrevet

– Din bortgang etterlater et tomrom som blir vanskelig å fylle. Du vil bli dypt savnet av familie, venner, medspillere og oss i klubben som stod deg nær – samt hele Hockey-Norge. 

– Takk for alt, Alexander. Vi ble så inderlig glad i deg, sa sportslig leder i Lillehammer Lars Bergseng (61) i sin tale.

Reichenbergs kiste ble båret gjennom skogen mens han ble hyllet av Lillehammer-supportere.

Tidligere Lillehammer-trener Tor Nilsen tok Reichenberg opp i A-stallen. Han setter ord på den spesielle dagen.

– Det er trist og tragisk når en flott ung gutt blir borte på den måten, så brått. Men samtidig var det en veldig fin seremoni, og en fin dag der hele Hockey-Norge kan samles. Det viser også hvor spesiell Alex har vært for mange, sier Nilsen til TV 2.

Kommer med oppfordring

5. mai kom meldingen om Alexander Reichenbergs død. Den svenskfødte spilleren ble 31 år gammel.

Dødsfallet rystet det norske hockeymiljøet, og fikk oppmerksomhet langt utenfor de norske landegrensene.

I etterkant har familien valgt å være åpne om at den norske hockeyprofilen tok sitt eget liv.

– Det har vært en tung dag selvfølgelig, men det har også vært en veldig fin dag som jeg kommer til å huske veldig lenge. Det var en verdig avslutning, sier hans bror Elias Reichenberg til TV 2 etter begravelsen.

I sitt minneord snakket han om at Alexander synes det var vanskelig med hets og vonde kommentarer.

– Det er klart at når man bytter klubber frem og tilbake, er det mange som skriver mye de kanskje ikke skulle skrevet. Det er klart det går inn på deg da du har det som yrke, og det gjentar seg hver kamp og hver sesong.

– Det går inn på hvem som helst, enten man vil innrømme det eller ikke. Det er klart det setter preg, sier Elias Reichenberg til TV 2.

Tidligere daglig leder i Lillehammer ishockeyklubb Atle Svensrud håper denne dagen, og familiens åpenhet, kan brukes til noe positivt.

– Det er tøft å være ung idrettsutøver. Det er et stort press. Om ikke annet, så kan man bruke denne dagen her til en påminnelse om å sette fokuset på mental helse. Nå har familien vært åpne om det, så jeg tror det er en bra påminnelse om å snakke mer og ha mer åpenhet rundt det, sier Svensrud.

Fullsatt kirke

Fredag ble Reichenberg begravet ved Nordre Ål kirke.

Nærmere 700 har møtt opp i begravelsen. Det var blomster langs hele gulvet, og Reichenbergs drakt med 61 på ryggen hang på en av søylene i kirken.

Atle Svensrud gledet seg over at så mange har møtt opp.

– Det er godt å se. Hockeyfamilien er unik når det skjer slike ting. Jeg håper og tror familien opplever en enorm støtte, sier Svensrud til GD.

– Han er godt likt av alle, og det ser du i dag, med tanke på hvor mange som har møtt opp for å ta farvel, poengterte Nilsen.

Også Reichenbergs søster Emma holdt minneord i kirken sammen med broren Elias.

Åpen om dødsårsaken

«Valgte å forlate oss», sto det i dødsannonsen, etterfulgt av disse linjene på svensk:

Ett hjärta av godhet har slutat att slå.
Ditt hjärta som bankat så varmt för oss alla, och ögon som lyste och strålade så ömt, har stannat och slocknat till sorg för oss alla.
Vad du har gjort kommer aldrig att glömmas.

Til lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen har familien takket for en enorm støtte i etterkant av hans bortgang. 

693 personer tok sitt eget liv i fjor, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Dette er en dyster økning på 70 personer. De fleste av disse var unge gutter og menn.

«Vil bli husket som en artist»

Fra ung alder utpekte Reichenberg på hockeybanen seg som et stort talent. 

Etter storspill i Lillehammer, ble han hentet til Storhamar. Derfra gikk veien til utlandet. Den teknisk begavede spilleren spilte i Tsjekkia, Sverige og Østerrike, og var i en årrekke blant landslagets mest betrodde menn. 

Etter et opphold i Stjernen, vendte Reichenberg hjem til Lillehammer. Der spilte han de tre siste sesongene.

Da dødsbudskapet ble delt av klubben den 5. mai, ble Reichenberg i klubbens minneord beskrevet som en av Lillehammers største profiler gjennom tidende.

«Det er ufattelig trist å tenke på at han aldri skal få høre publikums taktfaste rop i Eidsiva Arena, og at vi som satt på tribunen ikke får se spilleren med det store smilet, den ekstra finten eller det knallharde slagskuddet fra droppsirkelen i power play.

Hvil i fred, nr. 61. Du vil alltid bli husket som en artist. Våre tanker og medfølelse går til familie, kjæreste og lagkamerater», skrev klubben.