Mathias fikk diagnosen én uke etter bragden

Se All Star invitational på TV 2 Play lørdag fra klokken 11:45. 

Mathias Hartmann opplever noen av sine største øyeblikk som idrettsutøver høsten 2023. 

I en alder av 17 år får han debuten i Eliteserien og scorer sitt første mål.

Men inne i kroppen hans er noe galt. 17-åringen skal snart få en uventet beskjed, som kommer til å snu livet på hodet. 

– Det er veldig rart. Å score sitt første eliteseriemål den ene uken og så ligge på sykehus og vite at du er veldig syk bare en liten stund senere, sier Mathias Hartmann til TV 2. 

– Jeg ante jo ingenting 

Mathias vokser opp ved Dikemark i Asker sammen med sine to eldre brødre, Mikkel og Mats, hjemme hos mamma og pappa. 

Det er høyt tempo hos familien på fem. 

Når storebror Mats drar for å spille innebandy blir Mathias med. I hallen treffer han gutter på sin egen alder. Som femåring begynner han selv å spille. 

Mathias blir god. Han opplever mestring på innebandybanen og scorer ofte mål. Etter hvert gir han seg med fotball for å satse på drømmen om å bli innebandyproff, og med årene blir han en bedre spiller enn sitt forbilde, storebror Mats. 

– Innebandy har vært utrolig viktig for meg. Jeg har kompiser fra innebandyen som jeg har spilt med hele veien. Det har vært viktig både på grunn av dem, men også fordi jeg har kjent på mestring. Jeg har vært utallige timer i hallen, ikke bare når det har vært trening og kamper, men utenom også. Det har vært utrolig gøy.

Sommeren 2023 reiser han til Sverige sammen med en kompisgjeng for å spille turnering. Sporten de elsker er mye større på den andre siden av grensen, og de svenske spillerne skal i utgangspunktet være mye bedre. 

Kompisene koser seg i sommervarmen og går seirende ut av nesten alle kampene. Til slutt vinner de hele turneringen, som det første ikke-svenske laget noensinne. 

Fra tribunene jubler foreldrene, men det er ikke lenge til idrettsgleden må vike for lange sykehusopphold og isolasjon. 

– Jeg ante jo ingenting da, så man burde egentlig sette litt mer pris på de gode stundene man har, man må nyte det. 

– Da skjønte jeg at noe ikke var som det skulle

Det er i den svenske toppdivisjonen, SSL, Mathias drømmer om å spille. Der er det flere folk på tribunen, større interesse og høyere tempo. Nå har han tatt sin første triumf i nabolandet. 

Hjemme i Asker fortsetter den sportslige oppturen. Samtidig merker den 17 år gamle gutten at han får vondt i ryggen. 

– Jeg tenkte det kunne være noe idrettsrelatert, for man har jo litt vondt her og der når man spiller en del, så jeg var ikke veldig bekymret.

I løpet av høsten debuterer Mathias i Eliteserien for Nor 92. Sjette oktober scorer han sitt første eliteseriemål i en bortekamp i Harstad. 

Det er ingen som mistenker at innebandytalentet er alvorlig syk. 

– Jeg hadde hatt vondt i ryggen en stund, i den perioden hvor jeg begynte å spille i Eliteserien. Det var det det startet med, og så fikk jeg litt vondt i hodet etter trening og sånne ting. Jeg prøvde å gå til både fysioterapeut og lege, men de fant ikke ut hvorfor jeg hadde vondt.

– Etter hvert begynte jeg å få vondt i brystet når jeg pustet, og da skjønte jeg at det var noe som ikke var som det skulle. Jeg gikk til legen en gang til, og da sendte de meg videre på undersøkelser.

Mathias blir sendt til Drammen sykehus. Det er der han får beskjeden. 

Legene har funnet en svulst i brystet. Den er på størrelse med en brusboks. Én uke etter den første scoringen på elitenivå i Norge sliter Mathias med å forstå at han har fått kreft. 

– Jeg husker det godt. Jeg husker hvilket rom vi var på (på sykehuset). Det var på en måte litt sånn at jeg ikke skjønte det helt. Det var ikke noe gøy, selvfølgelig. Jeg husker at jeg begynte å gå rundt i rommet og at jeg ble veldig stresset, men jeg forsto det nok ikke helt. Det var en tung beskjed å få. 

– Det var utrolig tøft 

Behandlingen starter nesten med en gang. Det tærer på å forsøke å fjerne en svulst på den størrelsen. Mathias blir værende på sykehuset i over to måneder. Han får infeksjoner i kroppen etter hver cellegiftkur, og har dårlig immunforsvar.

Mathias synes det er skummelt. Han har tenkt på at han er redd for å dø, men velger å fokusere på at det ofte går bra. 

Første gang han får komme hjem igjen synges det om engler, tro og håp på radioen. Det er blitt jul. 

For første gang har ikke innebandyen vært det viktigste i Mathias liv. 

– Det har vært tungt. Hvis jeg sier noe annet så lyver jeg. Det var utrolig tøft, og litt rart. Jeg har hatt veldig flinke leger og sykepleiere rundt meg som har gjort dagene lettere, men det er tøft. Jeg visste jo hva kreft var, men ikke at man blir så mye syk ellers også, på grunn av det dårlige immunforsvaret, så det har vært tøft, sier 17-åringen. 

Også de fem neste månedene skal bestå av det samme. Sykehus. Cellegift. Infeksjoner. 

Mathias tekster og prater på telefon med kompisene, men får ikke treffe de så ofte som han ønsker. Han sammenligner tilværelsen med det isolerte livet under pandemien. 

– Jeg husker at jeg satt på Rikshospitalet og snakket med en psykolog. Så husker jeg at jeg sa at jeg savner det å bare vente på bussen. Det er noe man vanligvis ikke pleier å like, men det handler om det å bare sitte ute og kose seg. Det er ikke så stress å vente på en buss når man tenker over det.

Heldigvis får han positive beskjeder. Svulsten blir mindre. Legene forteller at han takler behandlingen bedre fordi han har vært aktiv og i god fysisk form. 

Etter hvert tenker han mer på innebandy igjen. Fram mot sommeren får han være mer hjemme. 

– Det har vært utrolig digg å kunne spise hjemmelaget mat og spille litt innebandy utenfor her og sove i egen seng. Det er ting man tar litt for gitt til vanlig, som man ikke tenker på, men det er jo egentlig ganske luksus. 

Tidlig i mai, sju og en halv måned etter at han fikk kreftdiagnosen, er Mathias i mål med behandlingen. 

– Det var utrolig deilig. Det var noe jeg hadde gledet meg til veldig lenge. Familien min var der, og da jeg gikk ut av sykehuset sto legene og sykepleierne der og flagget meg ut. Det var veldig fint og en dag jeg kommer til å huske. 

Etter hvert kommer energien tilbake. Fra balkongen kan foreldrene igjen høre lyden av en innebandykølle som slår mot garasjetaket og sender ballen i nettet. 

Nå drømmer Mathias om å oppfylle drømmene han hadde før han ble syk. 

– Jeg håper å komme tilbake til å være med kompiser og kunne spille innebandy sammen med dem, men jeg har også lyst til å nå målene som jeg har satt meg. Sverige er fortsatt det store målet, men jeg har også lyst til å være med på U19-landslaget. Det har jeg virkelig lyst til. 

Lørdag arrangerer innebandyklubben Mathias spiller for, Nor 92, tidenes første All Star kamp i innebandy til inntekt for forskning på barnekreft. Neste gang kan kanskje 17-åringen spille selv.

Kampen ser du på TV 2 Play.