Se Madrid Open på TV 2 Play.

En bildør åpnes.

I samme sekund overdøves alle andre lyder av et drønn. En vanskapt symfoni av hyl, nærmest primalskrik, som signaliserer at noe stort er i ferd med å skje.

Ren forventning gjør at hundrevis av mennesker, voksne som barn, reiser seg fra setene sine og løper mot inngangen. Der den sorte bilen nettopp stoppet.

Kan det være ham, Rafael Nadal, som kommer ut?

Nei, det var ikke det. Ikke denne gangen heller.

Mobiltelefoner og støynivå senkes. I alle fall for en stakket stund.

Men ansamlingen av mennesker som nå henger over gjerdet ved døren, der tennisspillerne i Madrid Open går inn og ut, er nærmest av bibelske proporsjoner.

Og det er én mann folkemengden har kommet for å se.

– Rafa er Jesus for oss spanjoler, sier Germán Torres, vel vitende om at Jesus, altså Kristus, har en langt sterkere posisjon i katolske Spania enn i andre land.

Likevel føles karakteristikken rettferdig. For idet en ny bil parkerer, og Nadal faktisk kommer ut, er det som om en guddommelig skikkelse har vist sitt åsyn foran dem.

Fans roper navnet hans, en liten gutt gråter. Han sitter på skuldrene til sin far.

Nadal vinker og går inn døren.

– Bare disse sekundene er verdt det. Jeg har vært på denne turneringen før, og jeg har vært på Roland Garros, men dette er første gang jeg har sett Rafa. Det er veldig emosjonelt, sier Julián Diaz Trancho.

Han henger over gjerdet, blir presset fremover av folkemassen. Men det bryr han seg ikke om.

Plassen ved gjerdet er hans, og der kommer han til å stå til det store idolet kommer ut igjen, i håp om å få en autograf.

For han vet at dette kan være siste sjanse.

Mye tyder nemlig på at dette er Rafael Nadals siste sesong som tennisspiller. Etter å ha levd som proff i over 23 år, orker ikke kroppen hans stort mer.

Skader spolerte hele fjoråret. I år har 37-åringen aldri kommet skikkelig i gang.

Han trakk seg fra årets første grusturnering i Monte Carlo, fordi kroppen strittet imot, og helt uten kamptrening ble han slått ut i andre runde av Barcelona Open.

Hver kamp i Madrid kan derfor bli hans siste i den spanske hovedstaden.

– Han har selv sagt at mirakler kan skje, at han kan komme tilbake på sitt vante nivå, men han er også realistisk. Han vet at det blir vanskelig. Så dette er nok siste gang vi ser ham her, sier Jaime Davila, som er journalist i den spanske avisen Diario AS.

I flere år har han fulgt Rafael Nadals karriere tett. Nå - etter 22 grand slam-titler - er den godt inne i siste sett.

– Folk som har møtt opp her, vil bare se ham igjen. De bryr seg ikke om han vinner eller taper. Alt de vil er at han skal få en verdig avslutning, sier Davila.

Ved spillerinngangen utenfor «Den magiske boksen», som tennisarenaen i Madrid heter på norsk, har hylekoret tatt fatt på andre sats av støysymfonien.

Nadal lukker døren bak seg og smiler mot supporterne. Han har skiftet til treningsklær.

På vei mot treningsbanen tar han seg tid til å skrive noen autografer, før han forsvinner inn i tunnelen som leder ham til bane nummer ti.

Der har publikum for lengst funnet setene sine, tribunene er fylt til randen.

Bak den ene langsiden har sikkerhetsvakter sin fulle hyre med å holde flere tilskuere unna, bak den andre står voksne menn med utstrakte halser på benker for å få et glimt av den snart pensjonerte tennisspilleren.

På banen ved siden av, der det spilles en viktig utslagskamp i kvinnenes turnering, har publikum flyttet seg helt til den ene enden av tribunen. De har vendt blikket bort fra kampen og mot nabobanen, der Nadal tusler inn på grusen.

– Hele nasjonen er stolt av Rafa. Han har vist oss hva hardt arbeid betyr. Da han begynte med tennis som ung, hadde han ikke peiling på det. Men onkelen hans var der for ham, sammen fikk de det til. Han er et symbol på overprestasjon, sier supporter Yasmin Aitali.

I to timer slår Nadal tennisballer frem og tilbake med treneren sin. Hvert slag blir nøye iakttatt av de fremmøtte.

Så legger han racketen i bagen, applauderer og går mot publikum. Med to livvakter og flere kamerateam på slep, tar han seg tid til å skrive autografer og stille opp på selfier, før han forsvinner inn døren igjen.

– Han signerte her, sier Joaquin Sanchez Requena (13) og peker på capsen sin.

Både han og broren Gonzalo (10) var blant de heldige som fikk tennisstjernens signatur.

– Rafa er et nydelig menneske. Han er et godt eksempel for andre, sier 13-åringen.

Diario AS-journalist, Jaime Davila, mener at Nadal har vært en ledestjerne for hele nasjonen.

– Rafa reflekterer de spanske verdiene, den spanske styrken. Han gir aldri opp. Populariteten hans kommer ikke bare av at han er fantastisk tennisspiller, men også det han representerer utenfor banen, sier journalisten.

Det er blitt ettermiddag i den magiske boksen. Menneskene som brukte formiddagstimene på å henge over gjerder og strekke nakker har flyttet seg inn i arenaen.

På hovedbanen spiller verdens tredje beste kvinnelige tennisspiller, Coco Gauff, kamp mot nederlandske Arantxa Rus. Og hun spiller kjempegodt, rett og slett.

Å se den begavede amerikaneren utfolde seg slik, mot en respektert motstander, ville mange andre steder engasjert et stort publikum.

Men ikke her i Madrid. Her er Gauff som en oppvarmingsartist å regne. En sånn artist som blir møtt med mumling fra publikum, uansett hvor godt hun spiller.

Det er jo ikke henne de har kommet for å se. 

Mellom hvert game Gauff vinner, kommer stadig nye tilskuere til. Mens den unge kvinnen slår inn den ene vinneren etter den andre, henger publikum opp spanske flagg.

Når hun til slutt har vunnet 6-0, 6-0 - etter å knapt ha spilt i en time - er stadion nesten fylt opp.

– Jeg vet at dere er her for å se Rafa, så jeg tenkte jeg skulle komme meg av banen, sier Gauff i seiersintervjuet.

Så løper hun av grusen. Til applaus.

Det er fortsatt usikkert hvor mange kamper Rafael Nadal kommer til å spille denne sesongen.

Tåler den skrantende kroppen flere turneringer på rad, evner han å komme langt i Roland Garros? Orker han å møte opp i Wimbledon? Hva med OL?

Spørsmålene er mange og ubesvarte. Så idet Nadal og 16 år gamle Darwin Blanch jogger ut på hovedbanen, føles anledningen større enn den egentlig er.

For det som er et oppgjør mellom nummer 512 og 1028 på verdensrankingen, i første runde av Madrid Open, kan plutselig være en potensiell avskjed med en av idrettshistoriens aller største.

Publikum holder plakater og flagg med påskriften «Gracias, Rafa». På den ene kortsiden er store tøystykker festet til vaiere, slik at et stort banner kan rulles ut dersom det utenkelige skulle skje.

At Rafa Nadal, i det som etter alle solemerker er hans siste turnering i Spanias hovedstad, blir slått ut av en 16-åring.

Det skjer heller ikke. For selv om unge Blanch imponerer med noen presise server, klarer han aldri å sette superstjernen på motsatt side av nettet ut av spill.

Nadal gjør få feil, som vanlig, og slår ball etter ball langs linjen. Mellom hvert poeng ropes navnet hans fra tribunen, flere ganger må dommeren be publikum roe seg.

Å styre følelsene kan være vanskelig for mange.

– Den dagen Rafa legger opp, vil være en tøff dag for mange, sier Diario AS-journalist Davila.

– Jeg håper virkelig ikke det skjer ennå, sier supporter Germán Torres.

Nadal vinner til slutt 6-1, 6-0 over Blanch. I seiersintervjuet takker han for støtten, så vinker han mot tribunen og går inn i garderoben.

Publikum skal i hvert fall få se ham en gang til.