VG skal arbeide for en saklig og fri informasjonsformidling av det som skjer i samfunnet. Avisens grunnsyn bygger på humanistiske idealer og demokratiske verdier. En av våre mest sentrale oppgaver er å avdekke kritikkverdige forhold. VG skal beskytte individer og grupper mot forsømmelser og overgrep. Vi skal til enhver tid verne om ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet.

Samfunnet gir oss i VG en rekke privilegier fordi vi er del av denne institusjonen. Med rettigheter følger plikter, og som ansatt påtar du deg et ansvar. Vi må aldri glemme at vi er til for våre brukere. Uten deres tillit, kan vi ikke utføre oppdraget vårt.

Vår virksomhet er basert på en rekke lover, normer og retningslinjer. Grunnlovens paragraf 100 gir oss frihet og rett til å gjøre jobben vår. Andre paragrafer og regler setter rammer for vårt virke. Vær Varsom-plakaten er og skal være styrende for redaksjonen i VG. Våre egne trafikkregler er en utvidelse av de offisielle bestemmelsene. På noen punkter er VG mer restriktive enn regelverket krever. Innenfor andre felt har vi detaljerte tolkninger av presseetikken.

VG skal være tydelig, modig og moderne. Enkelte av våre valg vil være kontroversielle. En slik redaksjonell linje betinger høy etisk bevissthet. Ansatte i VG skal både følge og holde seg oppdatert på de til enhver tid gjeldende trafikkregler. De setter en standard for vår journalistikk, både det som publiseres og for de forutgående arbeidsprosessene. Brukerne skal føle seg trygge på at reglene etterleves. Når vi gjør feil, skal vi være åpne om dem.

Både de presseetiske bestemmelsene og VGs trafikkregler utvikles over tid. De vil aldri fange opp alle problemstillinger vi står overfor. Det vil alltid være grensetilfeller. Like viktig som skriftlige regler, er derfor den enkelte medarbeiders skjønn. Det forventes at ansatte i VG møter mennesker med respekt og vennlighet. Vi skal vise folkeskikk og omtanke, være kritiske når det er nødvendig. Vi skal alltid være vårt ansvar bevisst.

Straffeforfølgning er et offentlig anliggende, og en straffesak tilhører ikke privatlivets fred. I VG er det tradisjon for å vurdere navngivelse av siktede, tiltalte eller domfelte personer i forbindelse med grov narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet av betydelig omfang, grov voldsbruk, drap eller annen samfunnsskadelig virksomhet.

Identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. VG skal være varsomme med identifiseringer i saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Hensynet til barn veier spesielt tungt.

Terskelen for å identifisere en offentlig person er lavere enn for privatpersoner, dersom de begår klanderverdige forhold. Med offentlige personer menes dem som i samfunnet er gitt en spesiell tillit, i kraft av sitt virke eller posisjon.

Når offentlige ansatte i lederstillinger, eller personer som er gitt særlige fullmakter av det offentlige, fatter vedtak som har vesentlig betydning for enkeltpersoner eller samfunnet, bør disse som hovedregel identifiseres når VG mener det er journalistisk relevant. Ledere i private bedrifter, institusjoner og organisasjoner må også påregne å bli identifisert i kraft av sin rolle, der det er av offentlig interesse.

Det er ingen automatikk i at VG skal offentliggjøre navn og bilde på personer etter oppfordring fra politiet. Det gjelder både i straffesaker og i savnetsaker. Forhold som taler mot offentliggjøring skal alltid vurderes, og det er VGs egen vurdering av forholdene som avgjør en identifisering.

Omkomne eller savnede personer skal som hovedregel ikke identifiseres før vi selv har fått bekreftet at nærmeste pårørende er varslet. Vær varsom med bruk av opplysninger og bilder som kan bidra til identifisering.

Der noen anklages for straffbare eller klanderverdige forhold, skal VG ta forbehold om uskyld inntil det foreligger en dom eller avgjørelse. Dette gjelder for eksempel ved anklager om trakassering, mobbing og uanstendig adferd.

VG er fullt ut ansvarlig for alt som publiseres på våre flater. Ved publisering av innhold fra samarbeidende redaksjoner, skal redaksjonen forsikre seg om at dette holder VGs standarder. Presseetikken gjelder for hele den journalistiske arbeidsprosessen. VG skal være særlig varsomme med å publisere innhold fra samarbeidsredaksjoner som er basert på anonyme kilder.

VG må sørge for at frilansere som publiserer stoff hos oss er uavhengige og opptrer i tråd med Vær Varsom-plakaten og VGs etiske retningslinjer. Ved innkjøp av redaksjonelt innhold av frilansere stilles det ekstra strenge krav til kvalitetskontroll. Dette fordi vi ikke vil ha den samme muligheten for å ha kontroll med hele den journalistiske arbeidsprosessen. Av denne grunn vil det kun unntaksvis være riktig å kjøpe inn ordinære nyhetssaker fra frilansere.

Gjennom ulike avtaler er VG en del av internasjonale journalistiske nettverk. Disse fordrer stor grad av informasjonsdeling. Kildevernet er likevel absolutt. Vi garanterer våre kilder og tipsere anonymitet, og kan heller ikke dele informasjon om disse med samarbeidspartnere, uten eksplisitt godkjenning på forhånd.

VG utleverer som hovedregel ikke upublisert materiale. Materiale kan deles med samarbeidspartnere i ulike nettverk, etter avtale med ansvarlig redaktør. Prinsippet om at ingen part i en straffesak, verken påtalemyndighet eller forsvar, skal kunne bruke VGs materiale på annen måte enn slik det er publisert, gjelder også utenfor landets grenser. Deling av upublisert materiale krever at dette spesifiseres. Der VG deler redaksjonelt materiale med samarbeidende redaksjoner, er det en forutsetning at materialet ikke brukes på en måte som skader våre kilder eller VG.

VG vil gjennom nettverkene motta redaksjonelt innhold produsert av andre enn våre egne medarbeidere. VG er likevel fullt ut ansvarlig for det som publiseres på våre plattformer.

VG er svært restriktive med bruk av provokasjon som journalistisk metode. Dette skal kun benyttes der det er eneste mulighet for å avsløre forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, og alltid avklares med den ansvarlige redaksjonelle ledelsen.

Som hovedregel skal medarbeidere ved kontakt med kilder alltid opplyse om at de er journalister i VG. Avvik fra dette, er å regne som bruk av skjult identitet, og skal avklares med nærmeste journalistiske leder.

Bruk av falsk identitet, der VGs medarbeidere selv eller gjennom tredjepersoner, gir seg ut for å være andre enn de er, skal kun brukes der det er avgjørende for å avdekke forhold av stor samfunnsmessig betydning. Slik bruk skal avklares med den ansvarlige redaksjonelle ledelse.

Bruk av falske identiteter på sosiale medier omfattes av bestemmelsene om provokasjon, skjult og falsk identitet.

I VG verner vi om de dokumentariske bildene.

Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. Når grafiske elementer brukes på bilder og video, som del av en visuell historiefortelling, skal dette fremstå som tydelig grep for brukerne.

Ingen utenfor redaksjonen kan bestemme at VG sletter eller utleverer video eller bilder.

VGs medarbeidere gir seg som hovedregel til kjenne, og kjenner rettighetene og begrensningene for fotografering. VGs bilder skal ikke byttes mot gjenytelser av noe slag.

VG publiserer som hovedregel ikke bilder av omkomne mennesker eller deler av omkomne. Unntak kan gjøres når det er viktig å dokumentere hendelser av stor samfunnsmessig betydning. Dette skal likevel skje på en skånsom måte, og avklares med redaktør eller linjeleder med delegert myndighet.

Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilder, grafikk, lyd- eller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette.

Ved deling av andres innhold i våre sosiale medier-kanaler, skal opphavsmannen som hovedregel spørres i forkant. Det er også god VG-skikk å gjøre opphavspersonen oppmerksom på det når vi embedder andres bilder på sosiale medier. Dette gjelder spesielt overfor utrente kilder. Et unntak vil være der publiseringen til opphavsmann kan regnes som en offentliggjøring på en åpen profil med stort nedslagsfelt. Det skal vises særlig varsomhet der barn er involvert, der personen som har publisert bildet er i en sårbare situasjon eller der VG risikerer å bli brukt i markedsføringsøyemed. Det er VGs ansvar at det vi publiserer i sosiale medier er i tråd med Vær Varsom-plakaten, gjeldende lovverk og VGs etiske retningslinjer.

Der det er journalistisk relevant, gjengir VG lyd, video og bilder som er publisert andre steder, i tråd med nyhetsretten slik den fremgår av Åndsverksloven.

I tråd med god presseskikk skal VG oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier. VG skal være raus med kreditering og ikke bruke sitatretten til å misbruke andres materiale. Når vi siterer andre medier, skal vi kun bruke det mest vesentlige innholdet. Hva som er nødvendig omfang vil være basert på en konkret vurdering i den enkelte sak.

Der vi siterer andre medier, har redaksjonen et selvstendig ansvar for at retten til samtidig imøtegåelse ivaretas i vår egen publisering.

På digitale flater skal vi som hovedregel lenke til originalkilden. VG skal ikke lenke til innhold som vi mener er i strid med VGs egne etiske vurderinger.